Entreprenørskapsmesse – Visuelle virkemidler

Entreprenørskapsmessen ved Norges varemesse fredag 4. mars boblet over av 430 ivrige ungdommer fra 14 forskjellige videregående skoler i Oslo. Det ble kåret vinnere i hele 17 ulike konkurranser.

Dette innlegget vil kort ta for seg to av bedriftene om hvordan de har jobbet med visuelle effekter i forhold til stand og brosjyre. I innlegget er det gjort en analyse, og det fremføres synspunkter som kan diskuteres. Begge bedriftene gjorde det bra i konkurransen.

Smykkebedriften Eddas, vant 3.plass for beste brosjyre:

Brosjyre

Visittkort

Stand

Ungdomsbedriften Eddas viser ved alle bildene at det er tenkt på visuelle virkemidler både i brosjyren og i stand. Brosjyren er enkel og forteller lite, men nok. Når den åpnes, vil man se et lite utvalg av smykkene. Virkemidlene farge (beige/brun) og gjentagelse (logo) gir et helhetlig uttrykk. Jentene har også tenkt på matchende klær som passer i farger. Samtidig viser standen at det er vanskelig å stille ut smykker. Små ting gjør ikke mye ut av seg, og forsvinner lett i mengden. Her kunne Eddas tenkt mer på virkemiddelet komposisjon. De har allerede tatt i bruk horisontale linjer, som gir ro, og de har samlet de største gjenstandene, som gir helhet. Men, det helhetlige uttrykket kunne vært mer sammenhengende hvis for eksempel skiltet hang lengre ned og de hadde anvendt flere og større høydenivåer på utstillingen og dermed tatt i bruk rommet enda mere. I tillegg skinner og reflekterer velour lyset, noe som ikke gir hverken et rent uttrykk eller gode bilder.

Bedrift 2:

Bjørnholt reklamebyrå, vant 1. plass for beste brosjyre:

Brosjyre

Visittkort

Stand

Bedriften har tenkt mye på brosjyre, som har format og kvalitet som et postkort. Dette vekker interesse og nysgjerrighet. Det er tenkt på harmoni og stilrenhet. Hvite kopper mot mørk bakgrunn gir en sterk kontrast. Det er tatt i bruk det gylne snitt med bruk av en oransje kopp som gir et blikkfang. Sort, hvit og oransje farger benyttes også på stand, i tillegg til den gule duken på bordet. Den gule fargen er ikke på brosjyren eller andre steder, dermed gir dette et rotete uttrykk. Komposisjonen ville fungert bedre med gjennomgående farger. De kunne også tenkt på en uniform som gjenspeilte deres virksomhet. Det er tydelig at Bjørnholt reklamebyrå ikke har lagt like mye arbeid i sin stand som i sin logo.

Begge har tatt et bevisst valg i form av farger til hver sin tjeneste. Med noen endringer i sine stands, ville de muligens kommet lengre i konkurransen om «beste utstilling».

Den største forskjellen mellom Eddas og Bjørnholt reklamebyrås ungdomsbedrift, er de ulike tjenestene de selger. Ingen av de to bedriftene kom videre innen for eksempel konkurransen «beste ungdomsbedrift». Hva kan dette skyldes? Hvis man tenker på produktene de selger, er dette produkter som faktisk pleier å selge. Men ser vi på de bedriftene som vant flere priser, var dette innen kategorier som sosialt entreprenørskap, kulturbedrift, energisparlig bedrift, nyskapende produkter, osv. Ungt Entreprenørskap gjør en god jobb i det å fremme bedrifter med innovative og sosiale og miljømessige egenskaper.

[KSS]

Entreprenørskap og likestilling


I handlingsplanen ”Entreprenørskap i opplæring og utdanning” fra 1997 presiseres det at arbeid med entreprenørskap er med på å fremme likestilling. Satsingen på entreprenørskap i grunnskolen skal bidra til at flere skal vurdere å prøve seg som entreprenører. Global Entrepreneurship Monitor (Gem) har gjort en rekke rapporter på entreprenørskap, blant annet ”Report on Women and Entrepreneurship” fra 2007. Behovet for en spesiell oppmerksomhet knyttet til jenter og entreprenørielle ferdigheter og holdninger, samt varierte arbeidsformer og læringsstrategier tilpasset elevenes alder og modning blir påpekt.
Regjeringen har som mål å prioritere entreprenørskap blant kvinner. De ønsker en andel på 40 % kvinnelige entreprenører innen 2013. Mye tyder på at dette er et vanskelig mål og nå, men arbeidet er i gang. Et arbeid som i stor grad er rettet mot grunnskolen. Kunst- og håndverkslærere i grunnskolen i dag opplever likevel at implementeringen av entreprenørskap i undervisningen kan være omfattende, mye på grunn av lite kursing og veiledning. Her er det et behov for rektorer og lærere som ser de ulike mulighetene innenfor entreprenørskapsundervisning. Det er også nødvendig at lærere ser behovet for et spesielt fokus rettet mot jenter. Ungt entreprenørskap et eget opplegg som heter ”Jenter og ledelse” som kan gi gode retningslinjer for dette arbeidet. Har man et fokus på entreprenørskap er det mye som tyder på at flere og ulike aspekter ved den fremtidige grunnskolen kan virke inn og bidra til at flere kvinner velger å starte for seg selv.

[JH]

Entreprenørskap og kommersialisering

Et sentralt tema knyttet til entreprenørskap i skolen og estetiske fag er kommersialisering. Blant personer som jobber med kunstneriske fag kan kommersialisering virke truende da det utfordrer en til å tenke utover det å skape ut ifra egen motivasjon og ide. For eksempel er designeren i motsetning til andre aktører innenfor kunstfeltet opptatt av produktutvikling, merkevarbygging, kalkulasjoner og har ofte en oppdragsgiver å forholde seg til. Det finnes aktører innenfor grunnskolen som mener disse begrepene ikke har noe med kunstneriske fag å gjøre. Samtidig har regjeringen satt et bredt fokus på design som en kulturnæring de siste årene, og her har også skolen fått en sentral rolle. Regjeringen har et mål om å styrke designundervisningen i Norge. Dette gir de uttrykk for gjennom en rekke handlings- og strategiplaner. Design er også et hovedområde i faget Kunst og håndverk i LK06. Mye tilsier at dette kan føre til at elevene ser flere og ulike muligheter innenfor det estetiske fagfeltet, som blant annet å satse på design og egen bedrift. Noen kunst- og håndverkslærere ser en naturlig kobling mellom faget og entreprenørskap da kreativitet, idèutvikling og prosess står sentralt innenfor begge. Andre har problemer med begrepet da de er redde for hvordan det kan påvirke fagets håndverkstradisjoner på en negativ måte. En ildsjel, en som har ”entreprenørskapsbrillene på, eller en lærer som er entusiastisk, vil trolig være positiv til entreprenørskap og se flere muligheter for å trekke entreprenørskap inn i undervisningen. Men man kan ikke basere innføringen av nye områder i skolen på ildsjeler eller lærere som er spesielt interesserte. Nye fag og områder må ha en dypere forankring. En tydelig læreplan, kurs og oppfølging kan bidra til et bedre engasjement. Det viser seg at det er behov for et strukturelt arbeid med kompetanseutvikling inn mot skolene. Det er altså viktig at rektorer og lærere i grunnskolen blir kjent med feltet før de tar beslutninger knyttet til entreprenørskap og utdanning.

[JH]

Entreprenørskap i læreplanen og kunst- og håndverksfaget


Med Læreplanverket for kunnskapsløftet (LK06) har entreprenørskap fått en sentral plass i kunst- og håndverksfaget. Under formål med faget står det: ”Kunnskap om form, farge og komposisjon er avgjørende for å lage produkter som fungerer, og for å framføre visuelle budskap på en hensiktsmessig måte. Kunnskapen kan bidra til personlig utvikling som er en forutsetning for målrettet kreativ idéutvikling, visuell kommunikasjon og produksjon. Slik kunnskap vil kunne styrke muligheten for deltakelse i demokratiske beslutningsprosesser i et samfunn der informasjon i økende grad kommuniseres visuelt. Faget gir muligheter for utvikling av entreprenørskap og samarbeid med bedrifter, institusjoner og fagpersoner. I tverrfaglig samarbeid om design og teknologi bidrar faget spesielt med det praktisk-estetiske aspektet ved design” (http://www.udir.no/grep/Lareplan/?laereplanid=127655).
I tidligere læreplaner har imidlertid begrepet entreprenørskap vært fraværende, men i Norge har vi likevel en lang tradisjon for at skolen skal kvalifisere unge til å bli oppegående og dyktige mennesker innenfor hjem, samfunn og arbeidsliv. Dette kommer blant annet tydelig frem i den generelle del fra 1993 hvor det står at elevene gjennom opplæringen skal se mulighetene i yrkeslivet og lære hvordan de skal gjennomføre sine ideer. Her finnes fundament for entreprenørielle holdninger og kompetanse. I innledningen står det blant annet at “opplæringen skal kvalifisere for produktiv innsats i dagens arbeidsliv, og gi grunnlag for senere i livet å kunne gå inn i yrker som ennå ikke er skapt” (KUF 1993:5). Kapitlet om “Det skapende mennesket” omhandler skaperkraft og oppfinnsomhet hvor elevene skal opparbeide seg mot til å gå løs på livet og kunne bruke og utvikle videre det de har lært (KUF 1993). I kapitlet om ”Det arbeidende mennesket” står det blant annet at ”arbeid er ikke bare et middel til å skaffe seg utkomme. Det er et særtrekk ved mennesket at det både utprøver, uttrykker og utvikler sine evner i arbeid” (KUF 1993:16). Under overskriften ”Det integrerte mennesket” er det et mål ”- Å gi praktiske ferdigheter for arbeid, yrke og livets konkrete oppgaver – og å by romslige veksvilkår for karakter og følelsesliv” (KUF 1993:40). Dette viser at det er flere og ulike aspekter ved den generelle del av læreplanen som bygger opp under entreprenørskap i opplæringen.

[JH]

Teknovisjon 2011

Vinnerne!

TeknoVisjon er et program i regi av Ungt Entreprenørskap Oslo og Naturfagsenteret.  Ungdomsskoler arbeider med entreprenørskap i tilknytting til teknologi og design, hvor hver skole samarbeider med en bedrift som gir elevene et oppdrag de skal finne løsninger på innen noen få dager. Årets oppdragsgivere var Wilhelmsen Group, Cicero, MiniØya, Teknisk Museum, Statens Vegvesen, Jernbaneverket og Carema Omsorg. 654 elever fra forskjellige skoler i Oslo jobbet i en uke for å løse utfordringer fra bedriftene. Etter lokalvalg torsdag 13. januar, ble de beste løsninger presentert ved Kjemisk Institutt på Blindern fredag 14. januar.

Elevene ble vurdert etter forretningsplan, modell og presentasjon.  Skolene Apalløkka, Bjørnholt, Groruddalen, Oppsal, Hovseter, Ris, og Årvoll framførte sin løsning for hverandre og for en jury. Etter å ha sett presentasjonene ble juryen satt til å lese forretningsplaner og til å studere gruppenes modeller. Skolene som gikk av med seier var: Hovseter skole for «Beste presentasjon», Ris skole for «Beste teknologi og design» og Apalløkka skole for «Beste innovasjon».

Den multifunksjonelle roboten "ROB"

Beste innovasjon gikk til "Gullfiskene" fra Apalløkka skole, for deres måte å sikre biler på skip ved hjelp av luftpølser.

Oppsal skole med "Battery Bike 3000", et apparat som lader opp batterier når du sykler.

Alle foto er fra Ungt Entreprenørskap Oslo
[KSS]

Bodøkonferansen 2010

Richard Gerver. Foto hentet fra http://www.internationalprimarycurriculum.com

Bodøkonferansen 2010 ble avholdt den 14. og 15. desember. Tema for konferansen var kreative og entreprenørielle læreprosesser i lærerutdanningen. En av foreleserne dette året var Richard Gerver, britisk inspirator og utdanningsguru. Gerver jobber verden rundt, hvor han deler sin ekspertise og erfaringer på kulturell og organisatorisk omvandling, menneskelig utvikling, lederskap, kreativitet og innovasjon. Hans budskap til lærere, skolesystemer og organisasjoner er å ta større risiko for å utdanne bedre.

Les et kort intervju med Richard Gerver etter Bodøkonferansen her, eller sjekk ut hans hjemmeside: www.richardgerver.com

[KSS]

Sosialt entreprenørskap – Isandi

Sosialt entreprenørskap er en form for entreprenørskap som er fokusert på løsninger på samfunnets sosiale problemer (for eksempel en forretningsmodell som går ut på å bekjempe fattigdom). Suksess i sosialt entreprenørskap blir ikke målt i profitt, men i hvor stor positiv innvirkning virksomheten har på samfunnet.

Isandi er et norsk firma som jobber for å øke lokale småskalaprodusenters muligheter til å ta del av den globale verdenshandelen. De formidler håndverksprodukter fra mer enn 50 leverandører fra det sørlige Afrika. I tillegg er de engasjert i sosiale utfordringer i ulike lokalsamfunn i det sørlige Afrika, og jobber med faglig utveksling og kompetansebygging både i sør og i nord. Isandis daglige leder er Kjersti Lie Holtar, som også har en egen blogg, Craftprat, hvor hun skriver mye om hva som skjer «backstage».

Isandis visjon (utdrag fra hjemmesiden deres):

Isandis visjon er todelt – vi vil bidra til å redusere fattigdom i sør gjennom bærekraftig grasrothandel, og vi vil bidra til å endre nordmenns syn på Afrika og Afrikas ressurser på en positiv måte.

Produktene de formidler er relatert til håndverkstradisjoner i det sørlige Afrika, teknikkene kan være både gamle og nye. Materialene er ofte nyskapende, som gjenbruksplast, ledninger og emballasje, i tillegg til naturmaterialer som bomull, skjell, lær, gress, osv. Du kan lese mer om Isandi her.

{KSS}