Category Archives: Uncategorized

Entreprenørskap og likestilling


I handlingsplanen ”Entreprenørskap i opplæring og utdanning” fra 1997 presiseres det at arbeid med entreprenørskap er med på å fremme likestilling. Satsingen på entreprenørskap i grunnskolen skal bidra til at flere skal vurdere å prøve seg som entreprenører. Global Entrepreneurship Monitor (Gem) har gjort en rekke rapporter på entreprenørskap, blant annet ”Report on Women and Entrepreneurship” fra 2007. Behovet for en spesiell oppmerksomhet knyttet til jenter og entreprenørielle ferdigheter og holdninger, samt varierte arbeidsformer og læringsstrategier tilpasset elevenes alder og modning blir påpekt.
Regjeringen har som mål å prioritere entreprenørskap blant kvinner. De ønsker en andel på 40 % kvinnelige entreprenører innen 2013. Mye tyder på at dette er et vanskelig mål og nå, men arbeidet er i gang. Et arbeid som i stor grad er rettet mot grunnskolen. Kunst- og håndverkslærere i grunnskolen i dag opplever likevel at implementeringen av entreprenørskap i undervisningen kan være omfattende, mye på grunn av lite kursing og veiledning. Her er det et behov for rektorer og lærere som ser de ulike mulighetene innenfor entreprenørskapsundervisning. Det er også nødvendig at lærere ser behovet for et spesielt fokus rettet mot jenter. Ungt entreprenørskap et eget opplegg som heter ”Jenter og ledelse” som kan gi gode retningslinjer for dette arbeidet. Har man et fokus på entreprenørskap er det mye som tyder på at flere og ulike aspekter ved den fremtidige grunnskolen kan virke inn og bidra til at flere kvinner velger å starte for seg selv.

[JH]

Entreprenørskap og kommersialisering

Et sentralt tema knyttet til entreprenørskap i skolen og estetiske fag er kommersialisering. Blant personer som jobber med kunstneriske fag kan kommersialisering virke truende da det utfordrer en til å tenke utover det å skape ut ifra egen motivasjon og ide. For eksempel er designeren i motsetning til andre aktører innenfor kunstfeltet opptatt av produktutvikling, merkevarbygging, kalkulasjoner og har ofte en oppdragsgiver å forholde seg til. Det finnes aktører innenfor grunnskolen som mener disse begrepene ikke har noe med kunstneriske fag å gjøre. Samtidig har regjeringen satt et bredt fokus på design som en kulturnæring de siste årene, og her har også skolen fått en sentral rolle. Regjeringen har et mål om å styrke designundervisningen i Norge. Dette gir de uttrykk for gjennom en rekke handlings- og strategiplaner. Design er også et hovedområde i faget Kunst og håndverk i LK06. Mye tilsier at dette kan føre til at elevene ser flere og ulike muligheter innenfor det estetiske fagfeltet, som blant annet å satse på design og egen bedrift. Noen kunst- og håndverkslærere ser en naturlig kobling mellom faget og entreprenørskap da kreativitet, idèutvikling og prosess står sentralt innenfor begge. Andre har problemer med begrepet da de er redde for hvordan det kan påvirke fagets håndverkstradisjoner på en negativ måte. En ildsjel, en som har ”entreprenørskapsbrillene på, eller en lærer som er entusiastisk, vil trolig være positiv til entreprenørskap og se flere muligheter for å trekke entreprenørskap inn i undervisningen. Men man kan ikke basere innføringen av nye områder i skolen på ildsjeler eller lærere som er spesielt interesserte. Nye fag og områder må ha en dypere forankring. En tydelig læreplan, kurs og oppfølging kan bidra til et bedre engasjement. Det viser seg at det er behov for et strukturelt arbeid med kompetanseutvikling inn mot skolene. Det er altså viktig at rektorer og lærere i grunnskolen blir kjent med feltet før de tar beslutninger knyttet til entreprenørskap og utdanning.

[JH]

Entreprenørskap i læreplanen og kunst- og håndverksfaget


Med Læreplanverket for kunnskapsløftet (LK06) har entreprenørskap fått en sentral plass i kunst- og håndverksfaget. Under formål med faget står det: ”Kunnskap om form, farge og komposisjon er avgjørende for å lage produkter som fungerer, og for å framføre visuelle budskap på en hensiktsmessig måte. Kunnskapen kan bidra til personlig utvikling som er en forutsetning for målrettet kreativ idéutvikling, visuell kommunikasjon og produksjon. Slik kunnskap vil kunne styrke muligheten for deltakelse i demokratiske beslutningsprosesser i et samfunn der informasjon i økende grad kommuniseres visuelt. Faget gir muligheter for utvikling av entreprenørskap og samarbeid med bedrifter, institusjoner og fagpersoner. I tverrfaglig samarbeid om design og teknologi bidrar faget spesielt med det praktisk-estetiske aspektet ved design” (http://www.udir.no/grep/Lareplan/?laereplanid=127655).
I tidligere læreplaner har imidlertid begrepet entreprenørskap vært fraværende, men i Norge har vi likevel en lang tradisjon for at skolen skal kvalifisere unge til å bli oppegående og dyktige mennesker innenfor hjem, samfunn og arbeidsliv. Dette kommer blant annet tydelig frem i den generelle del fra 1993 hvor det står at elevene gjennom opplæringen skal se mulighetene i yrkeslivet og lære hvordan de skal gjennomføre sine ideer. Her finnes fundament for entreprenørielle holdninger og kompetanse. I innledningen står det blant annet at “opplæringen skal kvalifisere for produktiv innsats i dagens arbeidsliv, og gi grunnlag for senere i livet å kunne gå inn i yrker som ennå ikke er skapt” (KUF 1993:5). Kapitlet om “Det skapende mennesket” omhandler skaperkraft og oppfinnsomhet hvor elevene skal opparbeide seg mot til å gå løs på livet og kunne bruke og utvikle videre det de har lært (KUF 1993). I kapitlet om ”Det arbeidende mennesket” står det blant annet at ”arbeid er ikke bare et middel til å skaffe seg utkomme. Det er et særtrekk ved mennesket at det både utprøver, uttrykker og utvikler sine evner i arbeid” (KUF 1993:16). Under overskriften ”Det integrerte mennesket” er det et mål ”- Å gi praktiske ferdigheter for arbeid, yrke og livets konkrete oppgaver – og å by romslige veksvilkår for karakter og følelsesliv” (KUF 1993:40). Dette viser at det er flere og ulike aspekter ved den generelle del av læreplanen som bygger opp under entreprenørskap i opplæringen.

[JH]

Utsmykning

Niende trinnet på Ris Skole er nå igang med sitt utsmykningsoppdrag. De har besøkt religionsrommet hos oppdragsgiveren  Carema omsorg og tenker nå i forhold til hvor verkene skal monteres. Her holder to elever på å bygge en hjerteskulptur ettersom kjærlighetsbudskapet er noe de mener å finne igjen i alle religioner.

 

 

 

 

 

 

To grupper samarbeider om noen monumentale applikasjonsarbeid. Her lages delene.

 

 

 

 

 

 

Denne gjengen skal sage ut treplater til relief.

 

 

 

 

 

 

Den siste gruppa skisser på det som skal bli et stort fellesmaleri på plate til slutt. Fiolett er en farge forbindes med det spirituelle.

 

 

 

 

 

{UG}